Free at last!

av Ranveig Tveitnes 9. januar 2011 kl. 09:54


Dagen har kommet, og for en dag! Solen skinner, det er varmt med en deilig bris. Salva Kiir avga sin stemme klokka 0800 ved stemmestasjonen ved John Garang’s Memorial site. Køene for å stemme er uendelig lang. Folk står helt rolig og flytter seg sakte men sikkert i slynge etter slynge mot det endelige målet – stemmegivning og Free at Last!

Det var mange av oss som fikk både klump i halsen og en tåre i øyekroken ved den offisielle åpningen. Dette er så uendelig stort for alle Sør-Sudanere som har opplevd ti-år med krig, et liv i flyktningeleire, sult, sykdom og undertrykkelse. Tenk å få stemme over framtida for landet sitt! Jeg tror ikke noen av oss kan forstå hvor stort dette er, men jeg veldig, veldig takknemlig for å få lov til å delta og observere.

Vi har vært på flere stemmesteder, og det er det samme over alt. Folk begynte å stille opp i kø i går kveld. Alle vil stemme i dag, selv om stemmegivningen skal pågå i fem dager. Det er i dag det skjer.

Tenk tilbake til Norge i 1905 og avstemmingen om hvorvidt vi skulle oppløse unionen med Sverige. Noen få hundre stemte i mot, men bare menn over 25 med eiendom fikk stemme. Her kommer unge, gamle, kvinner og menn. Handikappede på ombygde sykler som rullestol blir hjulpet frem av bemanningen ved stemmestedene. Det er magisk. Jeg har ikke ord, bortsett fra dette: Free at last, free at last.